Oljefondet ligger i 2017 på over åtte tusen milliarder kroner! Det er ca 1,5 millioner kroner per norske snute. Økonomiprofessor Klaus Mohn brukte forleden likevel Produktivitetskommisjonen til å peke på den norske ressursrikdommen som en kilde til stagnasjon, gjennom redusert kvalitet i innovasjon, utdanning og forskning – med mindre trykk på tradisjonell vekst og verdiskaping. Bør vi både av etiske og økonomiske grunner gi bort oljefondet? Forfaller og sløves Norge med oljefondet på bok, slik at kommende generasjoner lider? Hvordan bevares oljefondet best?

Innledning ved Klaus Mohn, professor på Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger, samt på Norges Handelshøyskole (NHH).
Arrangementet er utledet av Verdikommisjonen, og er for anledningen forsterket med:
Morten Søberg, samfunnsøkonom og direktør for myndighetskontakt i SpareBank 1-alliansen. Tidligere statssekretær i Finansdepartementet.
Einar Lie, sosialøkonom og professor i historie ved Universitetet i Oslo. Har særlig forsket på utformingen av økonomisk politikk i et historisk perspektiv.
Natasja Askelund, billedkunstner og engasjert samfunnsdebattant, bosatt i Stavanger.
Bjørn Vidar Lerøen, journalist, oljehistoriker og tidligere spesialrådgiver i Norsk olje og gass.
Eirik Faret Sakariassen, kommunalråd i Stavanger kommune, gruppeleder for Stavanger SV, sentralstyremedlem i SV.
Programleder er Kristin Aalen, litteraturviter og frilansjournalist, stifter og redaktør av den uavhengige nettsiden www.kulturkritikk.no. Aalen er tidligere kulturjournalist i Stavanger Aftenblad.

På Skagenfondenes nyttårskonferanse uttalte tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem at oljefondet er Norges viktigste næring, og at avkastningen finansierer 15% av offentlige utgifter og arbeidsplasser. Oljefondet kunne alternativt vært brukt til skattelettelser, og ville dermed i stedet kunne stimulere til skaping av arbeidsplasser i privat sektor.
Men vet vi hva det norske folket tenker om oljefondet og hvordan det best forvaltes, og om folket føler eierskap?
Vet vi noe om hva omverden tenker om det norske oljefondet, som jo ikke handler om nordmenns flinkhet eller arbeidsevne, men om rein flaks, når olja finnes i den grunnen som nasjonen tilfeldigvis fikk hegnet til seg?
Bør det norske folk som dannede rikfolk flest begynne å tenke mer filantropisk? Trenger vi det, som et spark i egen rompe?
Verdikommisjonen under KÅKÅnomics velger å følge opp dagens innleder, da han i sin artikkel i Aftenbladet tidligere i år konkluderte med følgende råd:
«Desto viktigare blir det å legge til rette for eit godt informert, ærleg og ope ordskifte rundt motiv og mål for handteringa av rikdommen. Berre slik kan ein sikre at forvaltninga av ressursrikdommen, når alt kjem til alt, skjer i tråd med fellesskapen sine økonomiske og politiske interesser.»